Mot historiens klimaks kapitel 17. 242. Fra side 307 i den engelske utgave. | tilbake |
Et øyenvitne uttalte: «Jeg kunne ikke la være å tenke på at dersom hvert eneste lysende legeme i universet var dekket av ugjennomtrengelige skygger eller helt fjernet, kunne mørket ikke ha vært tettere.»22 Selv om det var fullmåne ved nitiden, klarte den ikke på noen måte å fortrenge det dødlignende mørke. Etter midnatt forsvant mørket, og da månen endelig kom til syne, var den rød som blod. |