De fant at det i Bibelen ikke var støtte for den gjengse oppfatning at helligdommen var identisk med jorden. Derimot fikk de en fullstendig forklaring på helligdommen, dens egenart, hvor den fantes og hva som foregikk der. I Hebreerbrevet sies det: «Også den første pakt hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom. Det var reist et telt, og i dette forreste teltet, som kalles Det hellige, var lysestaken og bordet og skuebrødene. Bak det innerste forhenget var det et annet telt som kalles Det aller helligste. Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele. I kisten var en gullkrukke med manna, Arons stav som skjøt friske skudd, og paktstavlene. Over kisten var herlighetens kjeruber; de skygget over soningsstedet.»1