Under de langvarige forfølgelsene gjorde noen av dem innrømmelser, og etter hvert oppgav de det som særpreget deres tro. Men andre stod fast. I tider med mørke og frafall fantes det valdensere som avviste romerbispens overhøyhet, forkastet billedtilbedelsen og helligholdt den bibelske hviledagen. Under voldsom motstand holdt de fast på sin tro. Selv om de ble offer for savoienes spyd og romernes kjetterbål, fortsatte de djervt å forsvare Guds ord og hans ære. Valdenserne gjemte seg oppe i fjellene, som alltid har vært et tilfluktssted for dem som har vært forfulgt og undertrykt. Her ble sannhetens fakkel holdt brennende i middelalderens mørke. Her bevarte sannhetens vitner den gamle tro i århundrer.