I hemmelighet ble Guds ord tatt frem og lest, somme tider for en enkelt person, andre ganger for en liten gruppe som lengtet etter lys og sannhet. Ikke sjelden tilbrakte de hele natten på denne måten. Ofte var folk så grepet at han som leste for dem, måtte vente før han fortsatte, så tilhørerne skulle få tid til å fatte frelsens budskap. Rett som det var utbrøt de: «Vil Gud ta imot mitt offer? Bryr han seg virkelig om meg? Vil han tilgi min synd?» Og svaret lød: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.»6