Hvert blikk i den talløse mengden er vendt mot Guds Sønn. Samstemmig roper de gudløse: «Velsignet er han som kommer i Herrens navn!» Men det er ikke kjærlighet til Kristus som får dem til å si dette. Sannhetens kraft tvinger ordene frem fra uvillige lepper. De oppstår som de gikk i graven, med det samme fiendskap mot Kristus og den samme opprørske holdning. De får ikke noen ny prøvetid for å råde bot på tidligere mangler. For det ville være nytteløst. Et helt liv i overtredelse har ikke gjort dem mer velvillig stemt. Hvis de fikk en ny prøvetid, ville de også denne gang unndra seg Guds krav og hisse til opprør mot ham.