Satan innrømmer at hans planmessige opprør har gjort ham uskikket for himmelen. Han har gått inn for å satse alle sine evner og krefter i kampen mot Gud. Derfor ville himmelens renhet, fred og harmoni være ytterst pinefullt for ham. Hans anklager mot Guds barmhjertighet og rettvishet er det nå slutt med. De anklager han har forsøkt å rette mot Gud, faller helt og holdent tilbake på ham selv. Nå er Satan nødt til å medgi at dommen over ham er rettvis. «Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbare.»7