Det beste svaret han kunne finne, var at situasjonen på Jesu tid hadde gjentatt seg, at prestene var blitt ugudelige og brukte sin lovlige myndighet til noe som var ulovlig. Dette førte til at han både for sin egen del og i sin forkynnelse hevdet prinsippet om at Skriften, slik vi oppfatter den med forstanden, skal veilede samvittigheten. Med andre ord, at den eneste ufeilbare veileder er Guds tale gjennom Bibelen, ikke kirkens tale gjennom presteskapet.»6