Selv om de kristne måtte gi sitt liv, så de frem til at deres sak skulle seire. En av dem som forkynte at «man bare kan bli frelst ved å tro på den korsfestede», uttalte da han skulle dø: «Sannhetens fiender raser nå mot oss, og de har overtaket, men det skal ikke alltid være slik. Av det jevne folk skal det stå frem en person uten sverd og myndighet, men ham skal de ikke få makt over.»2 Det var enda lenge til Luthers tid, men allerede nå stod det frem en som skulle tale Roma midt imot.