Selv om de fleste riksdagsmedlemmene ikke ville ha nølt med å overlate Luther til romerkirkens videre forføyning, var det mange som innså og beklaget det moralske forfall i kirken, og som gjerne ville få slutt på de misbruk som det tyske folk led under på grunn av den utbredte griskhet og korrupsjon blant presteskapet. Pavens utsending hadde fremstilt paveveldet i det mest gunstige lys. Nå påvirket Herren et av riksdagsmedlemmene til å gi en korrekt skildring av følgene av det pavelige tyranni. Fast og bestemt stod hertug Georg av Sachsen opp i denne fyrstelige forsamling, og med pinlig nøyaktighet regnet han opp pavedømmets bedrag og avskyeligheter og de fryktelige virkninger det hadde hatt. Til slutt sa han: