Det var fornuftig av Luther å be om dette. Det gjorde at forsamlingen ble overbevist om at han hverken var irritert eller handlet impulsivt. En slik ro og selvbeherskelse, som de ikke hadde ventet av en som hadde vist seg så uredd og ubøyelig, gav hans ord større vekt. Det gjorde at han senere kunne svare på en forsiktig, bestemt, klok og verdig måte, så hans motstandere ble både overrasket og skuffet og følte seg irettesatt for sin uforskammethet og stolthet.