«Allmektige og evige Gud,» bad han, «så ond verden er! Den åpner sin munn for å sluke meg, og min tro er så svak. Dersom jeg bare har denne verdens styrke å holde meg til, er det forbi med meg. Min siste time er kommet, dommen over meg er falt. Gud, hjelp meg mot all verdens visdom. Gjør dette, du alene, for dette er ikke mitt verk, men ditt. Jeg har ikke noe å gjøre her, ikke noe å kjempe for mot de store i denne verden. Men det er din sak, og det er en rettferdig sak. Herre, hjelp meg! Trofaste og uforanderlige Gud, jeg setter ikke min lit til noe menneske. Alt som kommer fra mennesker, slår feil. Du har utvalgt meg til denne oppgaven. Stå meg bi for Jesu Kristi skyld, han som er mitt vern, mitt skjold og min faste borg.»19