Keiser Karl, som hadde lagt merke til det trette ansiktsuttrykket, det hverdagslige antrekket og den enkle talemåten, hadde bemerket i en halvt foraktelig tone: «Denne munken kan aldri få meg til å bli kjetter.» Men det mot og den fasthet han nå la for dagen, sammen med de klare og kraftige argumentene, overrasket alle parter. Keiseren utbrøt nesten begeistret: «Denne munken taler uforferdet og med et urokkelig mot.» Mange av de tyske fyrstene så med stolthet og beundring på denne representanten for nasjonen.