To motstridende syn kom nå til uttrykk blant medlemmene av riksdagen. Igjen krevde pavens utsendinger og representanter at leidebrevet ikke skulle gjelde. «Kast asken hans på Rhinen, slik som med asken til Johan Hus for hundre år siden,» sa de.25 Men noen av fyrstene, som selv var pavetilhengere og Luthers erklærte motstandere, protesterte mot et slikt brudd på offentlig tillit som ville være en skamplett på nasjonens ære. De minnet forsamlingen om de ulykker som hadde hendt etter at Johan Hus var død, og sa at de ikke ville risikere en gjentagelse av disse fryktelige plager over Tyskland og over den unge keiseren.