I hver tidsalder kommer det en ny utfoldelse av sannheten. Den tar form av et spesielt budskap til samtidens mennesker. De gamle sannhetene er alle uunnværlige. De såkalte nye sannhetene er nemlig ikke uavhengige av de gamle. De er jo nett opp en spesiell utfoldelse av disse. Bare i den grad en alt har grepet de gamle, kan en fullt ut fatte de nye. Se på det tilfellet da Kristus ønsket å åpenbare sannheten om sin oppstandelse for sine disipler. Da "begynte han å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene". Hva er det her som kaster sitt spesielle lys over de gamle sannhetene og får dem til å se ut som nye? Det er den historiske personlighet Jesus Kristus, som står konkret fram på denne tiden og gir sannheten sin egenartede tolkning. Den som ville forkaste det nye, eller i hvert fall sette det til side, ville dermed heller ikke lenger eie det gamle. For ham ville nemlig dette gamle da miste sin livgivende kraft. Det ville synke ned til å bli en død form.