I lignelsen har gartneren ingen innvending mot eierens hovedtese: Dersom treet fortsetter å være uten frukt, må det hogges ned. Men han kjenner også eierens personlige interesse for det ufruktbare treet. Og denne interessen deler han fullt ut. lngenting ville glede ham mer enn å se at det vokste og bar frukt. Det er eierens eget ønske som finner gjenklang i hans sinn, når han sier: "La det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det. Kanskje det da vil bære neste gang."