Frelseren var innbudt til gjestebud hos en fariseer. Han tok r mot innbydelser både fra rike og fattige, og etter sin sedvane gjorde han scenen omkring seg til bakgrunn for sin forkynnelse av sannheten. Hos jødene knyttet det seg hellige festmåltider til alle religiøse og nasjonale høytider. Gjestebudet var for dem symbolet på det evige livs velsignelser. Det minte om den store festen da en skulle sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i Guds rike. Ved den anledning skulle hedningene bli sittende utenfor og bare betrakte det hele med lengselsfulle blikk. Dette var et emne jødene dvelte ved med stor forkjærlighet. Her ønsket Kristus å gi dem en advarende lærdom. Som illustrasjon brukte han lignelsen om det store gjestebudet. Velsignelsene fra Gud både i dette og i det framtidige liv var noe jødene gjerne tenkte på som et privilegium for dem selv og ingen andre. De benektet at Gud hadde noen barmhjertighet med hedningene. Med sin lignelse viste Kristus at de nettopp på denne tiden var i ferd med å avlyse sitt nådekall, innbydelsen til å få del i Guds rike. Han viste videre at den samme invitasjonen de selv hadde vraket, skulle sendes videre til dem de dypest foraktet. Det vil si mennesker de ikke kunne møte uten å trekke klærne godt opp om seg. Det var liksom det gjaldt å beskytte seg mot smitten fra disse uverdige. De var en slags spedalske som en måtte holde seg lengst mulig borte fra.