Kristus ville ha avverget dommen over jødene om bare folket hadde tatt imot ham. Men misunnelse og skinnsyke gjorde dem uforsonlige. De satte seg fore at de ikke ville ta imot Jesus fra Nasaret som Messias. De forkastet verdens lys, og dermed ble deres liv omgitt av mørke. Dommen som var forutsagt, rammet virkelig den jødiske nasjonen. Det var deres egne ville, ukontrollerte lidenskaper som voldte deres ruin. I sitt blinde raseri ødela de hverandre. Deres opprørske, hardnakkede stolthet fikk sinnet hos deres romerske erobrere til å koke over. Jerusalem ble ødelagt, tempelet lagt i ruiner, og tomten der det hadde stått, ble pløyd som en åker. Judas barn gikk til grunne, og måtene de ble avlivet på, hørte til de mest forferdelige. Andre millioner ble solgt som slaver til hedenske land.