Mange har sitt navn i menighetens protokoll uten på noen måte å være under Kristi ledelse. De bryr seg nemlig ikke om hans undervisning eller gjør hans arbeid. Derfor blir de under fiendens kontroll. De gjør ikke noe virkelig godt. Derfor gjør de tvert imot ubotelig skade. Deres innflytelse er ikke en livets lukt til liv. Derfor blir den en dødens lukt til død. Herren sier: "Skulle jeg ikke kreve dem til regnskap for dettet?"" [1930 oversettelsen: Skulle jeg ikke straffe slikt?] Israels barn kom også til kort i å oppfylle Guds plan. Derfor ble de skjøvet til side, og Guds kall gikk videre til andre folkeslag. Om også disse viser seg troløse, skulle så ikke de på samme måte bli forkastet?