Stridsspørsmålet mellom jødene og samaritanene var et spørsmål om religiøs tro, hva sann gudsdyrkelse består i. Fariseerne hadde ingenting godt å si om samaritanene. De øste tvert imot sine verste forbannelser over dem. Så bitter var faktisk antipatien mellom jøder og samaritanere at det forekom den samaritanske kvinnen som noe høyst underlig da Kristus ba henne om drikke. "Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?" spurte hun. Og evangelisten føyer til: "Jødene omgås nemlig ikke samaritanene."' Og husk jødenes uttrykk ved en bestemt anledning: De var så fylt av mordlyst og hat at de reiste seg mot ham i tempelet og ville steine ham. Da kunne de ikke finne noen bedre betegnelse for å gi luft for hatet sitt enn denne: "Du er en samaritan og en besatt!" Men presten og levitten forsømte altså nettopp det arbeidet Herren hadde pålagt dem. De overlot til en forhatt og foraktet samaritan å pleie en av deres egne landsmenn.