Både til rike og fattige lyder disse ordene fra Den Hellige Ånd: ”Vet dere ikke at ... dere tilhører ikke lenger dere selv: Dere er kjøpt, og prisen er betalt."!' [1930-oversettelsen: Dere er dyrt kjøpt!] Når mennesker tror dette, vil de betrakte sine eiendeler som en betroelse, noe som skal brukes etter Guds anvisning til frelse for de fortapte og trøst for de fattige og lidende. For et menneske er dette umulig, for hjertet klynger seg til sin jordiske skatt. Den som er bundet i trelldom til mammon, er døv for skriket fra den menneskelige nød. Men for Gud er alt mulig. Ved å betrakte Kristi uforlignelige offer vil det selviske hjertet smelte og underkaste seg. Den rike mannen vil bli ledet til å si som Saulus, fariseeren: "Det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus. Ja, jeg regner alt som tap, for det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus og være i ham."!'