Engler tjente vår Herre i fristelsens ørken. Hele den tiden han var utsatt for onde englers angrep, var engler fra himmelen hos ham. Angrepene var hardere enn det mennesker blir utsatt for. Han våget alt for å frelse en fortapt menneskehet. Men i denne kampen benyttet selv ikke Kristus sine egne argumenter. Han gjorde seg avhengig av et "det står skrevet" (Matt 4,4). Kristus ble som menneske i denne konflikten utsatt for hardere angrep enn vi noen gang vil oppleve. Livets fyrste og mørkets fyrste møttes til en forferdelig strid, men Satan klarte aldri på noen måte å få overtaket. Fristelsene var ikke noe skuespill, de var virkelige nok. Kristus "led og ble fristet" (Hebr 2,18). Engler fra himmelen var til stede ved denne anledning. De sørget for at Satan ikke overskred de grenser som er satt for ham. Han fikk ikke ødelegge mennesket Kristus.