Kristus kom som menneske for å vise innbyggerne i de verdener som ikke var falt i synd, og i den ene som var falt i synd, at det var sørget rikelig for at menneskene skulle ha mulighet til å leve et liv i lydighet mot Skaperens bud. Han holdt ut i de fristelser Satan fikk tillatelse til å plage ham med, og motstod alle hans angrep. Han ble mishandlet og var i stor trengsel, men Gud unnlot ikke å gi ham anerkjennelse. Da han var blitt døpt av Johannes i Jordan og steg opp av vannet, kom Guds Ånd over ham i skikkelse av en due som skinte som gull, og en stemme fra himmelen sa: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i" (Matt 3,17). Like etter at dette ble kunngjort, ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen. "Deretter drev Ånden ham ut i ødemarken, og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant de ville dyr" (Mark 1,12.13). "I denne tiden spiste han ingenting" (Luk 4,2).