Folkets synd ble billedlig overført på presten som foretok ofringen og var folkets mellommann. Presten kunne ikke selv være et sonoffer for synd og gjøre soning med sitt liv, for han var også en synder. Istedenfor selv å dø, drepte han derfor et lyteløst lam. Syndens straff ble overført til det uskyldige dyr, som dermed ble hans umiddelbare stedIortreder og et bilde på det fullkomne offerlam, Jesus Kristus. I offerdyrets blod så det troende menneske et bilde på Jesu blod som skulle sone verdens synd.