Hvilket syn dette må ha vært for himmelens innbyggere! Kristus, som ikke visste av synd eller urenhet, tok vår natur i dens degenererte tilstand. Denne ydmykhet var større enn falne mennesker kan fatte. Gud ble åpenbart som menneske. Han fornedret seg. Dette emne fortjener i sannhet dyp og alvorlig ettertanke. Han var himmelens majestet. Men selv om han fornedret seg så dypt, gikk ikke det minste av hans verdighet og herlighet tapt. Han tok på seg fattigdom og den dypeste fornedrelse blant menneskene. For vår skyld ble han fdttig, for at vi ved hans fattigdom skulle bli rike. Han sa: "Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på".