Kristus alene var i stand til å representere Guddommen. Han som fra begynnelsen hadde vært hos Faderen, som var den usynlige Guds bilde, var den eneste som kunne gjøre dette. Det var ikke mulig bare med ord å fortelle verden hvordan Gud er. Det var ved et liv i renhet at Gud måtte bli åpenbart for menneskene, et liv i fullstendig tillit til og underkastelse under hans vilje, et liv så ydmykt at selv den høyeste seraf ville ha veket tilbake for noe slikt. For å kunne gjøre dette kledte Frelseren sin guddom i menneskelighet. Han benyttet de evner han hadde som menneske, for bare på den måten kunne menneskene forstå ham. Bare som menneske kunne han nå menneskeheten. I det menneskelige legeme Gud hadde gjort i stand til ham, representerte han Guds karakter. Han ble til velsignelse for verden ved at han som menneske levde Guds liv, og dermed viste han at han hadde makt til å forene det menneskelige med det guddommelige.