Selv om Jesus led forferdelig av sult, motstod han fristelsene. Han tilbakeviste Satans angrep med Skriftens ord, de samme som han hadde gitt Moses i ødemarken for at han skulle gi dem videre til israelittene som var i opprør. De fikk ikke den maten de ønsket, og forlangte å få kjøtt. "Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn" (Matt 4,4). Med denne erklæringen og med sitt eksempel ville Jesus vise menneskene at fysisk sult ikke var det verste som kunne ramme dem. Satan fristet våre første foreldre med at frukten på det treet Gud hadde forbudt dem å røre ved,' ville gi dem store fordeler som ville sikre dem mot døden, det stikk motsatte av det Gud hadde sagt: "Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø" (l Mos 2,17). Hvis Adam hadde vært lydig, ville han aldri ha lært å kjenne savn, sorg og død.