Uvitenhet og selvtilfredshet går hånd i hånd. Guds lover blitt gitt for å regulere livet vårt, og dens prinsipper favner vidt. Det finnes ingen synd eller urett som ikke blir fordømt av loven. Den store lovboken er sannhet og bare sannhet, for med usvikelig nøyaktighet skildrer den Satans bedrag og den ødeleggelse som rammet dem som sluttet seg til ham. Satan hevdet at han kunne gi lover som var bedre enn Guds bud og forordninger, og han ble fjernet fra himmelen. Han har gjort lignende forsøk på jorden. Hele tiden etter sitt fall har han gått inn for å bedra verden og lede menneskene ut i ødeleggelse, så han kunne hevne seg på Gud fordi han ble beseiret og fjernet fra himmelen. Han er utrettelig opptatt med å forsøke å sette seg selv og sine påfunn i Guds sted. Han har fanget verden i sin snare, og selv mange av Guds folk er uvitende om hans påfunn. De gir ham all den anledning han kan ønske seg til å ødelegge mennesker. De viser ingen brennende iver etter å løfte Jesus høyt opp og rope ut til mennesker som er i ferd med å gå fortapt: "Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd" (Joh 1,29).