Lignelsen om det tapte får
Den vakre lignelsen som Jesus fortalte om den bortkomne sauen og gjeteren som lot de nittini være ute på marken, og drog utror å lete etter den som var blitt borte, er et bilde på Kristi oppgave, synderens tilstand og den glede det er i himmelen over en synder som blir frelst. Det var ikke en likeglad gjeter som tellet saueflokken og sa: Jeg har nittini, og det vil være for mege bry å dra ut og lete etter den som mangler. Den kommer sikkert tilbake, og da skal jeg slippe den inn, men jeg kan ikke dra ut og lete." Nei, så snart sauen er blitt borte, teller gjeteren flokken om og om igjen, og når han er sikker på at det mangler en sau, hviler han ikke. Han lar de nittini være igjen ute på marken, og selv om natten er mørk og stormfull, om veien er lang og farlig og dagen har vært slitsom, gir han seg ikke før han har funnet den bortkomne sauen. Så legger han den trette og redde sauen på skulderen, og full av takknemlighet over at letingen ikke har vært forgjeves, bærer han den tilbake til flokken. Hans takknemlighet gir seg uttrykk i lovsang, og han kaller sammen venner og naboer og sier: "Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort." Slik er det når en som er -kommet bort, blir funnet av fårenes store hyre. Da gleder englene seg. "På samme måte blir det større glede i himmelen over en synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse" (Luk 15,7.) - "The Signs of the Times", 26. des. 1892.