Laodikeabudskapet
Det sannferdige vitne sier om en kald, livløs kristen menighet: "Jeg vet om dine gjerninger; du er hverken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn" (Åp 3,15.16). Legg merke til det som følger: "Jeg er rik, sier du, jeg har overflod og mangler ingen ting. Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken" (vers 17). Her blir det fremstilt et folk som er stolt av sin åndelige kunnskap og sin forrett. Men de har ikke vært takknemlige for de ufortjente velsignelser Gud har gitt dem. De har vært fulle av opprør og utakknemlighet, og de har glemt Gud. Han har likevel hele tiden behandlet dem som en kjærlig og tilgivende far behandler sin utakknemlige og egenrådige sønn. De har stått hans nåde imot, de har misbrukt de privilegier han har gitt dem, de har sagt nei til de muligheter han åpnet for dem, og de har latt seg nøye med å synke ned i lat tilfredshet, skammelig utakknemlighet, tomt formvesen og hyklersk falskhet. Med fariseisk stolthet har de skrytt, inntil det blir sagt om dem: Du sier at du er rik og har overflod og mangler ingen ting.