Loven må ikke bli fremholdt for overtrederne som noe utenom Gud, men heller som et uttrykk for hans sinn og karakter. Som sollyset ikke kan bli skilt fra solen, kan Guds lov ikke bli skilt fra den guddommelige opphavsmann. Forkynnerne må kunne si: "I Guds lov finner vi Guds vilje. Kom og se selv at loven er hva.Paulus sier den er - hellig og rettferdig og god." Den irettesetter for synd og fordømmer synderen, men den viser også at han behøver Kristus som er nådig og barmhjertig, full av godhet og sannhet. Selv om loven ikke kan ettergi synderens straff, men krever av synderen alt han skylder den, har Kristus lovet full og hel tilgivelse til alle som angrer og vender om og tror på hans nåde. De som angrer og tror, får Guds kjærlighet i rikt mål. Syndens brennemerke i sjelen kan bare bli fjernet med blodet fra sonofferet. Intet mindre offer kunne bli godtatt enn Kristi soning, han som er lik Faderen. Kristi gjerning - hans liv, fornedrelse, død og midlertjeneste for fortapte mennesker - gjør loven stor og herlig.