Når vi leser om Luther, Knox og andre store reformatorer, beundrer vi det mot og den styrke og fasthet disse Guds trofaste tjenere hadde, og vi ønsker vi kunne få del i den ånd som preget dem. Vi vil gjerne lære å kjenne kilden til det som gjorde dem sterke når de var svake. Selv om disse store menn ble brukt som redskaper for Gud, var de ikke feilfri. De var syndige mennesker med store feilgrep. Vi burde søke å etterligne deres gode sider, men vimå ikke gjøre dem til vårt mønster. Disse menn hadde store forutsetninger for å fremme reformasjonsverket. De ble ledet av en makt som var større enn dem selv. Det er ikke menneskene, de redskapene Gud brukte, som bør bli opphøyet og æret, men Jesus som lot sitt lys og sin kraft komme over dem. De som elsker sannhet og rettferdighet, som fører videre den oppgaven som først ble gitt disse fanebærere, bør prise Gud som er kilden til alt lys.