Da jeg første gang drog østover for å fortelle om mine syner, fikk jeg en vidunderlig visjon om den himmelske helligdom. Jeg fikk se den åpne og den lukkede dør. Vi var den gang fast overbevist om at Herren snart måtte komme i himmelens skyer. Det ble vist meg at vi hadde en stor oppgave å utføre for alle som ikke hadde sett og forkastet lyset. Våre venner kunne ikke få dette til å stemme med vår tro på at Jesus snart ville komme igjen. Noen beskyldte meg for å påstå at Herren hadde utsatt sitt komme. Det var fanatikerne som sa det. Synet viste at Gud i 1844 hadde åpnet en dør som ingen kunne lukke, og lukket en dør som ingen kunne åpne. Dypt var mørket de ble etterlatt i som forkastet lyset fra den annen engels budskap.