"Og engelen som jeg hadde sett stå på havet og på jorden. løftet sin høyre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmel og jord og hav og alt som er i dem: Tiden er ute" (Åp 10,5.6). Dette budskapet kunngjør slutten på de profetiske tidsperioder. Skuffelsen hos dem som ventet Herren i 1844, var i sannhet bitter. De hadde så inderlig lengtet etter hans komme. Det var etter Herrens plan at denne skuffelsen skulle inntreffe slik at det skulle bli åpenbart hva som bodde i hjertene.