Etter den store skuffelsen var det få som virkelig gikk helt og fullt inn for å granske Ordet. Men det var noen som ikke ville gi opp i motløshet og fornekte at Herren hadde ledet dem. For disse ble sannheten åpenbart punkt for punkt og knyttet sammen med deres helligste opplevelser og minner. De som søkte sannheten, følte at Kristus fullstendig identifiserte seg med deres natur og interesser. De lot sannheten skinne frem, skjønn i sin enkelhet, opphøyd i sin kraft og omgitt av en forvissning som var ukjent før skuffelsen. Da var vi i stand til i fellesskap å forkynne budskapet.