Vi vandret varlig med Gud. Budskapet skulle gis til verden, og vi visste at dette lyset for vår tid var en spesiell gave fra Gud. Det var hans forrett å gi oss denne gaven. Hans skuffede barn, som fremdeles søkte etter sannhet, ble skritt for skritt ledet til å bringe videre det de selv hadde mottatt. De profetiske utsagn skulle forkynnes på nytt, og den sannhet som er viktig for frelsen, skulle gjøres kjent. I begynnelsen gikk det trått. Ofte forkastet tilhørerne budskapet som uforståelig, og det ble en avgjort og alvorlig strid, særlig om sabbatsspørsmålet. Men Herren stadfestet sitt nærvær. Somme tider ble forhenget som skjulte hans herlighet, dratt til side. Vi skuet ham på hans høye og hellige sted. |