Faren for åndelig forfall
Kristne som knytter verdslige forbindelser, skader seg selv samtidig som de villeder andre. De som frykter Gud, kan ikke velge verdslige kamerater og selv forbli uskadd. I disse foreningene bringes de under innflytelse av verdslige prinsipper og skikker. Ved den makt som ligger i samvær og vaner, vil sinnet bli mer og mer likedannet med det verdslige menneskes standard. Kjærligheten til Gud blir kald, og de har ikke noen trang til samfunn med ham. De blir åndelig blinde. De ser ingen spesiell forskjell på dem som overtrer Guds lov, og dem som frykter Gud og holder hans bud. De kaller det onde godt og det gode ondt. Glansen av de evige realiteter svinner bort. Sannheten kan bli fremstilt for dem på den kraftigste måten, men de hungrer ikke etter livets brød eller tørster etter frelsens vann. De drikker av sprukne brønner som ikke holder vann. Ved samvær med verden er det så lett å bli grepet av dens ånd og bli formet av dens syn på tingene, slik at vi ikke klart kan se vor dyrebar Jesus og sannheten er. I samme grad som verdens ånd bor i vårt hjerte, vil den kontrollere vårt liv.