De sier: "Jeg har ikke noe å gi til dette foretagendet, for jeg får ikke noe igjen for det. Når jeg betaler inn til losjen, sørger jeg for min fremtid. Dessuten må jeg ta min del av utgiftene for de underholdninger som tilfredsstiller min smak. Jeg kan ikke gi opp disse fornøyelser. Hvorfor venter menigheten at jeg skal hjelpe til med å møte disse stadig tilbakevendende krav? De sier: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd og sanker hvor du ikke har strødd. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden, og ventet at jeg en dag ville ha fordel av det."