I det gamle Israels dager da Moses ved foten av Sinai brakte folket det guddommelige påbud: "La dem så reise en helligdom for meg, og jeg vil bo midt iblant dem" (2 Mos 25,8), ble israelittenes svar fulgt av passende gaver. "Siden kom de, alle som kjente seg tilskyndet til det, alle som hadde trang til det" (2 Mos 35,21) og bar frem gaver. Store og kostbare forberedelser var nødvendige til byggingen av helligdommen. Det krevdes en stor mengde av de fineste og mest kostbare materialer. Likevel ville Herren bare ta imot frivillige gaver. "Av hver den som kjenner trang til det, skal dere ta imot en gave til meg" (2 Mos 25,2). Dette var den guddommelige befaling Moses gjentok for forsamlingen. Helligelse til Gud og en selvoppofrelsens ånd var de første og fremste krav når det gjaldt å skaffe til veie en bolig for Den Høyeste.