Etterkommere av disse menn arvet i stor grad den dyktighet deres forfedre hadde mottatt. I Juda og Dans stammer var det menn som ble betraktet som særlig kyndige når det gjaldt finere kunst. En tid forble disse menn ydmyke og uselviske, men gradvis, nesten umerkelig, mistet de sin nære kontakt med Gud og hans sannhet. De begynte å be om høyere lønn på grunn av deres fremragende dyktighet. I noen tilfeller ble deres anmodning imøtekommet. Men det hendte oftere at de som bad om høyere lønn, fikk arbeid hos de omkringboende folkeslag. I stedet for den edle selvoppofrelsens ånd som hadde preget deres navngjetne forfedre, næret de en begjærlighetens ånd, og de forlangte mer og mer. De tjente hedenske konger med deres gudgitte dyktighet, og de vanæret sin skaper.