De måler seg med seg selv og sammenlikner seg med hverandre. Det verste dere kan gjøre for dem, er å prøve å beholde dem, selv om de er redaktører eller forlagsledere. Gud er ikke med en slik person, og dere kan ikke med noen grad av sikkerhet holde fast på ham. En atmosfære av vantro omgir hans sjel. De sammenlikninger han har gjort, har ledet ham til bedrageri. Han sier til seg selv: "Hvis en slik person får en slik lønn, burde jeg ha like mye." Han viser kløkt ut over det som loven foreskriver, og tilegner seg midler til eget bruk. På den måten røver han av institusjonens midler. Gud ser på dette slik som han så på Akans synd. Han ser at slike personer ikke kan lede arbeidet på rette måte. De kan ikke skaffe til veie det som er nødvendig for dem som arbeider på harde felter og som må gi en del av sin lønn for å dekke de behov som finnes på disse feltene. Gud ser ethvert slikt tilfelle, og han vil dømme dem som måler seg selv på den måten, og på selvisk vis sørger for at de får alt det de mener de skal ha. - Manuskript 97, 1899.