De erfarne og gudhengivne menn som begynte dette verket, som fornektet selvet og ikke nølte med å ofre noe som helst for at det skulle ha fremgang, sover nå i sine graver. De var Guds utvalgte kanaler som det åndelige livs prinsipper ble meddelt menigheten igjennom. Den erfaring de hadde, var av den største verdi. De kunne ikke kjøpes eller selges. Deres renhet og helligelse, deres selv oppofrelse og levende forbindelse med Gud, ble velsignet til oppbygging av verket. Våre institusjoner var preget av selvoppofrelsens ånd.