Noen av dem som var med i disse bevegelser, fikk sin sunne fornuft igjen og ble klar over sin villfarelse. Noen hadde vært utmerkede, ærlige mennesker, men de tenkte at en helliggjort natur ikke kunne synde, og slik var de blitt fanget i Satans snare. De hadde ført sine idéer så langt at det ble til skade for Guds sak. De angret bittert, og noen ble senere blant våre mest pålitelige menn og kvinner. Men det var andre som alltid senere gikk omkring og var bedrøvet. Vi kunne ikke noen gang få dem til å føle at de var verdige til å arbeide for den frelser hvis dyrebare sak de hadde vanæret så sterkt.