På fast grunn 2 kapitel 44. 311. Fra side 313 i den engelske utgave. | tilbake |
"Da reiste jeg meg fra min botsstilling. Med flerret kjortel og kappe kastet jeg meg på kne, strakte mine hender mot Herren min Gud, og bad: Min Gud! Jeg kjenner meg for skamfull og ydmyket til å vende mitt ansikt opp mot deg, min Gud! For våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld er så stor at den når til himmelen" (Esra 9,5.6). |