I forbindelse med det antatte nye lys var det vanligvis også et budskap med fordømmelse av menigheten og dens ledere, og ofte var det spørsmål om å fastsette bestemte tider. En slik bevegelse, kjent som den tredje engels høye rop, og ledet av en som hette Stanton, ble imøtegått i en artikkelserie som ble trykt i 1893 i "Review and Herald" under overskriften "Den siste menighet er ikke Babylon" (nå gjengitt i "Testimonies to Minister", side 32-62, og også i "The Remnant Church" side 23-53).