Guds ord stiller fråtseri i klasse med drukkenskap. Denne synden var så stor i Guds øyne at han ga Moses befaling om at hvis en sønn nektet å ta imot undervisning fra sine foreldre om å holde appetitten i tømme, og hvis gutten til tross for gjentatte advarsler fortsatte å proppe seg med alt han hadde lyst på, skulle foreldrene føre sønnen frem for Israels ledere, og den vanartede sØnnen skulle stenes. (5 Mos. 21, 18-21) En fråtsers stilling ble den gang betraktet for å være håpløs. En fråtser ville ikke være til noen nytte for andre, og han ville bare bli en forbannelse for seg selv. Han var ikke skikket til å bære ansvar av noen art. Hans innflytelse ville bare smitte andre, og verden ville være bedre uten en slik person. Fråtserens dårlige egenskaper ville gå i arv i hans slekt. De som føler at de er ansvarlige overfor Gud, vil ikke tillate dyrjske tilbøyeligheter å herske over fornuften. De som gjør dette, er ikke kristne, hvem de enn er, og uansett hvilken høy bekjennelse de har. Kristus ga sine disipler følgende formaning: "Derfor skal I være fullkomne, ljksom eders himmelske Far er fullkommen." Matt. 5, 48. Jesus viser oss her at vi kan være fullkomne på vårt menneskelige felt, liksom Gud er fullkommen på sitt.