Årsaken til glemsomhet
Brev 17, 1895
224. Herren har gitt meg spesielt lys til deg om å være måteholden i alle ting. Du viser ikke måtehold i dine spisevaner. Du spiser ofte dobbelt så meget som kroppen trenger. Denne maten råtner i maven. Din ånde er frastøtende. Din snue har forverret seg. Din mave er overanstrengt. Energi fra hjernen og andre livsvikige organer må ledes til å drive den møllen som skal male den unødvendige maten som du har fylt maven med. Du har i denne saken vist liten barmhjertighet mot deg selv. Du er en storspiser når du sitter ved bordet. Dette er en av de viktigste årsakene til din glemsomhet og din dårlige hukommelse. Du sier ting som jeg vet at du har sagt, og så snur du helt rundt og påstår at du har sagt noe annet. Jeg visste om dette, men jeg lot det passere, fordi det er et tydelig resultat av dine spisevaner. Men hva nytter det å snakke om dette? Det vil ikke kurere ditt onde.