Siden menneskene første gang ga etter for appetitten, har de etter hvert hengitt seg mer og mer til selviske nytelser, og til sist er helsen blitt ofrer på appetittens alter. De menneskene som levde før vannflommen, var umåteholdne i mat og drikke. De ville ha kjøtt, til tross for at Gud på den tiden ikke hadde gitt dem tillatelse til å spise animalsk mat. De spiste og drakk, og de føyde sin fordervede appetitr så langt at det ikke lenger fantes noen grenser. De ble etter hvert så fordervet at Gud ikke lenger kunne bære over med dem. Deres syndebeger var fylt, og Herren måtte fjerne den moralske besmittelse fra jorden ved en vannflom.