Esau falt for appetitten
(1868) 2T 38
232. Esau lengtet etter sin livrett, og han ofret sin førstefødselsrett for å tilfredsstille appetitten. Men da den grådige appetitten Hadde fått det den begjærte, innså Esau sin dårskap. "I vet jo at han og senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist - for han fant ikke rom for bot - enda han søkte den med tårer." Heb. 12, 17. Det finnes mange som ligner Esau. Han representerer en gruppe mennesker som har særlig verdifulle velsignelser innenfor sin rekkevidde, den uforgjengelige arv, et evig liv som er like varig som Guds liv, hans som er universets skaper. De har muligheten til å oppnå den høyeste grad av lykke og en evig fylde av herlighet, men de har føyd sin appetitt, sine lidenskaper og sine tendenser så lenge at deres evne til å forstå de evige verdier og kunne verdsette dem, er blitt sløvet og avstumpet.