(1898) DA 122, 123
238. Av alle de lærdommer vi kan hente fra vår frelsers store fristelse, er ingen viktigere enn den som gjelder kontrollen over appetitten og lidenskapene. I alle tidsaldrer har de fristelsene som appellerer til vår fysiske natur, gjort mest til å forderve og ødelegge menneskene. Ved å forlede dem til umåtehold kan han forderve de intellektuelle og moralske evnene som Gud har gitt menneskene som en herlig gave. Når disse evnene er ødelagt, forstår menneskene ikke å verdsette de evige verdier. Gjennom de sanselige lyster forsøker Satan å utslette alle spor etter likheten med Gud.