Daniels foreldre hadde oppdratt ham fra barndommen av til strenge prinsipper i måtehold. De hadde lært ham at han skulle underordne seg naturens lover i alle sine vaner. De lærte ham at hans spise- og drikkevaner hadde direkte innflytelse på hans fysiske, mentale og moralske natur, og at han var ansvarlig overfor Gud for sine evner. Daniel forsto at han hadde fått sine evner og sin dyktighet som en gave fra Gud, og at han måtte vokte seg for å skade eller forkrøple dem. Som en følge av den undervisningen han hadde fått, sto Guds lov høyt i hans sinn, og han følte ærbødighet for den. I de første årene av sitt fangenskap måtte Daniel gå igjennom de prøver og erfaringer som skulle gjøre ham kjent både med seder og skikker ved hoffet og med hykleriet og hedenskapet. Det var i sannhet en hard skole, som skulle gjøre ham skikket til et liv i edruelighet, flid og trofasthet. Daniel levde et rent liv, uplettet av den urene atmosfæren som han overalt var omgitt av.